"Fagfolk som løper fort.."  
 
Søk
Grønn IT
Fagdata Bergen leverer Grønt
Fagdata Bergen er opptatt av å følge de store og viktige linjene for å bidra til minimal miljøforurensing.
Våre viktigste leverandører, IBM og Hewlett Packard ( HP ) ligger i teten på mange IKT områder og du som handler
produkter igjennom Fagdata Bergen er automatisk med å bidra.

Les mer; ( Artikkel )

IT er lønnsom miljøteknologi
Les Per Morten Hoffs kronikk på dn.no om smart IT som lønnsom miljøteknologi:


IKT-bransjen sitter allerede i dag med løsninger som kan sikre gjennomføring av en stor del av Norges nasjonale kutt av klimagassutslipp – uten kostnad. IKT-Norge stiller seg derfor uforstående til NHOs krav om milliardstøtte til klimatiltak. Svært mange tiltak kan settes i gang uten en fet offentlig sjekk, mener IKT-Norge, rett og slett fordi det handler om gode businesscase som gavner miljøet og ikke minst samfunnsansvar.

Den 10. desember presenterte analyseselskapet IDC en rapport i København som viser at verdens 20 største økonomier kan redusere sine CO2-utslipp med 25 prosent ved smart bruk av IKT. Funnene korrelerer med en serie rapporter som har regnet ut at det på verdensbasis er mulig å redusere CO2-utslippene med 15-20% ved å ta i bruk IKT på en smart måte. Det er smartere transport, smartere energi og smartere bygg som er grunnpilarene i denne tenkningen.

I Skandinavia har vi gode eksempler på at slik smart bruk av IKT kan bidra med betydelige reduksjoner i energibruk og CO2-utslipp. Skal vi greie å nå målene om reduksjon i innenlandske utslipp er det viktig at vi kan plukke de lavthengende fruktene som ikke krever store investeringer. En fet sjekk og store offentlige miljøfond kan snarere virke som en sovepute og ikke minst at man setter inn miljøtiltak på feil områder, fordi det er offentlige tilskudd som vil styre omleggingen til mer miljøvennlige løsninger.

Når det er sagt er IKT-Norge nå glad for at NHO endelig kommer på banen med en miljøpolitikk, og deres handlingsplan inneholder mange gode tiltak. Men NHO lener seg etter IKT-Norges mening for mye på det offentlige. NHO har heller ikke tatt inn over seg at globaliseringen vil gi oss et nytt og kunnskapsbasert næringsliv. Enkel industriproduksjon basert på billig strøm vil i fremtiden ikke være lønnsom i Norge. Og det er også et stort spørsmål om slik industri vil være ønskelig i Norge om vi ser noen år frem i tid.

Noen eksempler på lønnsomme klimatiltak basert på IKT:

* I Stockholm har IBM og norske Q-Free sammen redusert trafikken med 25% ved å innføre smartere trafikkløsninger.

* IKT kan brukes ikke bare til å effektivisere transport, men til å redusere transportbehovet. Forsikringsselskapet TrygVesta har spart 111 millioner kroner de siste årene – hvorav halvparten er sparte reiseutgifter – på å benytte seg av videokonferanseutstyr som har kostet dem til sammen 10 millioner kroner.

* I Norge har NAV vært en svært profesjonell bruker av videokonferanseutstyr. Dersom alle offentlige etater hadde gjort som NAV, det vil si redusert sin reising med 20% og erstattet det med videokonferanser, ville det gitt 56000 tonn reduserte CO2-utslipp årlig.

* Hjemmekontorløsninger blir stadig mer utbredte og det foreslås i en svensk rapport overlevert til det svenske formannskapet i EU – om EU som grønn kunnskapsøkonomi - å premiere selskaper for bruk av videokonferanse og hjemmekontor. Dersom halvpartene av arbeidstagerne i Oslo hadde tatt en dag hjemmekontor i uken ville dette gitt betydelig mindre trafikk – og vi kunne tatt i bruk smarte trafikkløsninger uten å måtte øke kollektivtilbudet like mye som først antatt. Det ville også resultere i redusert plassbehov i næringsbyggene som forbruker over 20 prosent av energien vår.

* IKT kan også med hell brukes til å styre lys og varme i bygg. Erfaringsmessig gir slike løsninger 20-40 prosent effektivisering av strømforbruket. Også denne teknologien er lønnsom og det finnes i dag også forretningsmodeller som ikke tynger likviditeten. Vinner av den danske Grønn IT-prisen (som utdeles av Ministeriet for teknologi, vitenskap og innovasjon), Flex-control, har en avtale om finansiering i form av leasing via Sparebanken Finans Nord-Norge, som sikrer at månedlig leasingavgift er lavere enn innsparinger på strømregningen. Altså et tiltak som ikke tynger likviditeten, men der kostnadsreduksjon mer enn oppveier kostnaden ved tiltaket.

Samtlige av disse tiltakene er lønnsomme.

IKT-Norge ønsker ikke særbehandling utover at det offentlige skjerper kravet til rapportering i årsregnskapet ved å utvide regnskapsplikten til også å gjelde et klimaregnskap. Da ville miljø-tiltakene fått en annen synlighet og betydning enn de har i dag. Vår erfaring er at selskaper som lar seg måle, også forbedrer seg. Et annet krav er at det offentlige unnlater å legge regulatoriske kjepper i hjulene på miljøvennlig teknologiutvikling og bruk av løsninger og arbeidsmetoder som sparer miljøet.

Hjemmekontor-økning krever eksempelvis at myndighetene beholder den lovgivningen vi har i dag i form av en fleksibel arbeidsmiljølov og muligheter til å benytte arbeidsgivers utstyr uten å bli skattlagt for dette. Vi har et grelt nåtidig eksempel på klimauvennlig beskatning når det gjelder e-bøker. Myndighetene moms-belegger den miljøvennlige løsningen og lar fortidens teknologi få fortrinn i form av momsfritak. (ebøker er en miljøvennlig næringsutvikling ettersom man ved lesning av mer enn 23 bøker på en elektronisk bok sparer miljøet)

Det finnes også en rekke større prosjekter som gir ikt-basert effektivisering som det offentlige er på sporet av.
Studier i USA viser at innføring av to-veis kommunikasjon i strømnettet gir reduksjon i strømforbruket på 10 prosent. Tiltaket, som har vært utredet i noen år i Norge, kan være første trinn mot smartere strømnett med mindre tap i overføringen. Det er viktig at vi jobber med åpne standarder slik at intelligente tjenester kan bygges oppå – at ikke proprietære løsninger låser oss fast.

I Norge er det 700 offentlige datasentraler, ved å slå sammen de største kan man spare strøm tilsvarende 50.000 husstander.

Det er all grunn til å tro at IDC-tallene og SMART 2020-rapportene har relevans også i Norge og at Norge kan ta en betydelig andel, kanskje så mye som halvparten, av de nasjonale utslippskuttene på 30 prosent som skal realiseres i etterkant av Klimaforliket, ved hjelp av smart bruk av IKT.

Norge har riktignok ren strøm uten CO2-avtrykk – men vår transport er like fossil som andres transport. Dermed er det nok særlig innenfor transport at det er mye å hente på smart bruk av IKT. Derfor vil IKT-

Norges prosjekt Grønn IT særlig fokusere på smartere transportløsninger og transporterstatningsløsninger.

En fotnote: det er også store næringsmuligheter forbundet med klimakrav som vil komme fremover og IT-bransjen jobber aktivt med dem.

I Norge har vi på grunn av klimaet forutsetninger for å drifte datasentre mer effektivt enn i mange andre land, og vi har ren vannkraft å drifte den på. Moderne grønne datasentre kan ikke bare effektivisere offentlig forvaltning og spare strøm tilsvarende 50 000 husstander i året – men kan legge grunnlaget for en internasjonal industri, der vi transporterer bits og bytes fremfor kraft. Per i dag klarer vi som kjent ikke å transportere ut kraften og når vi gjør det må vi godta en tap i overføringen som man ikke opplever når man overfører kraft som er verdiøket til bits og bytes.
 
 
© 2017 Fagdata Bergen, Norway.